Den japanske kulturen

Har du noen gang ønsket å prøve en komplett samurairustning, lage din egen sushi, eller trene som en ninja? Japaneksperten tilbyr en rekke kulturtilbud som kan gjøre din tur til Japan en opplevelse for livet.

Japan har en rik håndverks- og kampsportstradisjon. Mot et tillegg i prisen kan du være med på kurs og workshops og få en dypere innsikt i disse. Japaneksperten kan tilby alt fra Karate, Aikido- og ninjaopplæring til silkemaling, matlaging, taiko-trommer og kalligrafikurs.

Priser kan variere avhengig av tidspunkt og vekslingskurs.

For mer informasjon og lister over tilgjengelige kurs, gå til H.I.S. Experience

For bestilling eller spørsmål: ta kontakt på e-post

 

Nordmannens guide til Japan

I Japan har de en veldig tradisjonell kultur, som blir blandet med alt som er moderne. Man ser sterke kontraster mellom robotbygging, alt som er Kawaii (søtt) og den tradisjonelle kulturen som Japan kan by på. Med hurtigtog, skyskrapere og høyteknologi er de noen av de fremste i verden, mens de i tillegg byr på mange tradisjoner. Te-seremonier, templer og små gudestatuer er å se overalt. Det er også fortsatt store forskjeller mellom menn og kvinner.

Japanske hus er ganske spesielle, og det er viktig å kunne de forskjellige reglene for bruk av sko, og tøfler. De har gjerne et nytt par sko i hvert rom, og du kan vente flere stråmatter og den tradisjonelle skyvedøren. Tradisjonelle japanske hotellrom er enkle og sparsommelig innrettet med en matte å sove på, en TV og gjerne en flaske te. Velger du å bo på et sted som det vil du oppleve et par typiske japanske måltider hver dag, noe som består av mye grønnsaker.

Japanske hager er veldig flotte og burde være med på turen. Det er lave bruer, flotte, fargerike blomster og bekker. De er gjerne svært enkle, men veldig vakre. De fleste japanere drømmer om en slik hage, men siden Japan har et veldig stort innbyggertall, er det få som har plass til det.   

 

Geisha

En geisha er en tradisjonell japansk underholdningsartist innen kunst og musikk. De er spesialisert innen japansk dans, sang, flere instrumenter, samt poesi, litteratur og de er skikket til å underholde gjennom samtaler, og må dermed ha et bredt spekter av kunnskap innen flere felt. Å bli en geisha krever mye hardt arbeid, og en spesiell dedikasjon. De er tross alt artister som formidler Japans kultur.

De dedikerer livet sitt til den tradisjonelle japanske kunsten, og bruker talentene sine til å underholde kundene sine på banketter, fester og selskaper. De er høyt respektert, og de har lojale kunder som bruker store summer på å bli underholdt i de typiske ochayaene, som er tehus. Deres lojale kunder er som oftest forretningsmenn, politikere eller andre rike individer.

 

Hvordan ser de ut og hvor finner man de?

Det er også svært strenge regler når det kommer til sminke, klær o.l. for å kunne være en ekte og bekreftet geisha:

Sminke

En geisha- lærling kalles maiko, og bruker veldig karakteristisk sminke. Deres ansikter er dekket i et tykt, hvitt lag, og en maikos øyenbryn vil være farget med rød eller rosa maling, mens øynene deres vil være linjert i rød og svart. Det første året til en maiko har de kun rød underleppe, mens maikoer i sitt andre år og videre har begge leppene malt. Reglene angående sminken blir slappere jo eldre de er, med mindre du er en bekreftet geisha, da geikoene må bruke sminke. Brynene deres vil bare ha et hint av rød, mens øynene kun er linjert med svart. Både over- og underleppen vil være malt i en kraftig rød farge.

Etter å ha fylt 30 år trenger ikke geishaen å bruke sminke dersom den ikke vil. Ideen er å gi rom for deres naturlige skjønnhet.

 

Klær

En geisha bruker kun silke- kimono, som lukkes med å knyte et bredt belte bak på ryggen, som kalles obi. Formen på knuten kommer an på alderen på geishaen; en lang knute er for maikoer, mens en kort knute er for en eldre, bekreftet geisha. Ofte er kraftige farger og mønster brukt av yngre maikoer. Antrekket er komplett med hvite sokker (tami) og tresandaler (geta).

Å ha på en kimono er en kompleks oppgave, og stoffet er tungt, så det kommer ofte en profesjonell person som hjelper de å ta den på. Dette er den eneste mannen som får lov til å komme inn i okiya, som er huset hvor en geisha bor. Kimonoen er tradisjonelt håndlaget, og er av stor verdi. De koster ofte flere tusen dollar.

 

Hår

Geishaene går med håret i en veldig sofistikert chignon holdt av tradisjonelle kammer. Da det tar veldig lang tid å style det, må håret holdes perfekt i flere dager, så de sover med å hvile nakken sin på små støtter.

For å sammenligne en maiko med en geisha, så pleier maikoer ikke å bruke parykk, slik som geishaer gjør, så de vil ha et synlig felt med umalt hud ved hårlinjen. En geisha bruker ofte en parykk, og det vil dermed ikke være et synlig felt med umalt hud ved hårlinjen.

 

Oppførsel

En geisha er fornem med sin oppførsel. Deres behov for avgrensing til enhver tid gjør det umulig for de å gjøre ting som å ha lunsj på et fast food sted, gå og handle i vanlige klesbutikker, eller bare det å bruke en plastikkpose for handling.

Under møter med kunder må de underholde de mens de viser ekstrem tilbakeholdenhet og uten å bli vulgær.

Det er mulig å se en geisha i Tokyo og Kyoto, som er fødestedet til geishaene. I Gion, Pontocho, Miyagawacho, Kamishichiken eller Shimabara kan du noen ganger se en geisha og en maiko ute i gaten mens de går mellom avtaler, men de er veldig vanskelig å få tak i.

 

Sumōbryting

Sumōbrytere bruker en kombinasjon av brutal kraft og teknikk mens de kjemper for å vinne, og det utføres på en plattform som kalles dohyō, som er laget av hardpakket gjørme, mens ringen er laget av risstrå.

 

Regler

Reglene er enkle; kampen er ferdig når en av de to rikishiene som de kalles, blir tvunget ut eller rører bakken med en annen del av kroppen utenom fotbladene.

Det er totalt 82 vinnende teknikker, også kjent som kimarite, inkludert flere variasjoner av dytting, trekking og kasting. Det er også flere juksemåter, eller kinkite, som å dra i den andre partens hår eller å sparke.

Ulikt andre kampsporter, så er det ingen forskjellige klasser basert på vekt og høyde, som gjør at de høye og tunge har et stort overtak, men det betyr ikke at de små, lette ikke er høyt oppe. De har ofte en bedre teknikk.

Profesjonelle rikishier gror ut håret sitt, og former det til en dott på toppen som kalles en chonmage, og i turneringer og andre spesielle anledninger pleier de høyt rankede bryterne å ha håret formet i en tydelig ōichōmage (ginkgo- blad knute).

 

Historie

Sumō begynte som en simpel kamp om styrke for omtrent 2000 år siden, før det ble til et religiøst ritual for å sikre avlingene. På 1200- tallet begynte sumō å bli en form for kampsport, og i Edo- perioden ble det en profesjonell sport, og en populær form for underholdning som det er nå den dag i dag.

Sporten har vært i konstant endring gjennom årene, men uansett hvor mange debatter det har vært, så har det aldri blitt endret på regelen om at kvinner ikke får lov til å komme inn i dohyō.

 

Konkurranser

Den profesjonelle delen av sporten, kjent som ōzumō (grand sumō), kontrolleres av Japan Sumō Association som holder seks årlige turneringer som varer i 15 dager hver. Tre av de holdes på Ryōgoku Sumō Hall i Tokyo i januar, mai og september, og en i Osaka i mars, en i Nagoya i juli og den siste i Fukuoka i november.

Profesjonelle rikishier er delt inn i seks divisjoner, basert på fremføringene deres. Deres eksakte ranking gis på den offisielle banzuke listen. Toppdivisjonen er makuuchi, og de høyest rankede bryterne innen denne gruppen kalles yokozuna. Selv om sumō regnes som Japans nasjonalsport, så er det flere av bryterne som kommer fra andre land.

I tillegg til å trene hardt, er det viktig for bryterne å holde vekten sin med to store, daglige måltider. Rikishiene sin mat er kjent som chanko, og den mest populære er en type stuing som kalles chankonabe, som typisk inneholder store mengder grønnsaker med kjøtt og fisk. Maten lages som oftest av lav rankede brytere, og flere tidligere brytere har restauranter, så man burde besøke en av disse for en bolle med chankonabe for å få en bedre innsikt i sumō- verden og maten de spiser.