Reisebrev fra Izu
Kjære Japan-venner,
Gjennom årene har vi i Japaneksperten hatt mange spennende opplevelser i landet vi kaller vår drømmedestinasjon. Disse erfaringene har vi lyst til å dele enda mer av med dere i tiden fremover. Her kommer derfor et reisebrev fra Anne Trines tur til Izu-halvøya i oktober 2024!
Vekk fra storbyens kjas og mas 🌊
En oktobermorgen i fjor høst hoppet jeg på første og beste tog fra Tokyo og satte kursen mot Atami – klar for et avslappende opphold i rolige omgivelser. I motsetning til onsenbyer flest ligger ikke Atami i fjellene, men ved kysten. Jeg var veldig spent på å oppleve varme kilder og palmestrender på ett og samme sted!
Tradisjonell kunst og moderne arkitektur 🖼️
Etter ankomst var første mål for dagen MOA Museum of Art. Med billetten i hånda tok jeg en lang rulletrapp gjennom en neonbelyst tunnel for å komme opp til museets hovedbygning. Midtveis opp rulletrappen ble jeg møtt av lyset fra et enormt kaleidoskop, en av MOAs mest spektakulære kunstinstallasjoner. Som barn var jeg alltid fascinert av kaleidoskopenes fargerike mønstre, så denne gigaversjonen falt naturlig nok i smak!
Jeg fant mange favoritter blant museets samling med tradisjonell japansk og øst-asiatisk kunst, men ble vel så imponert over bygningens spennende arkitektur. Takket være beliggenheten i en åsside 250 meter over havet, er også museets omgivelser praktfulle. Den japanske hagen med bambuslund og sjarmerende tehus bød på et øyeblikk av zen før jeg avsluttet besøket med en matcha-is på museumskafeen med sjøutsikt.
Retro vibber og palmesus 🌴
Blant japanerne er Atami kjent for sin nostalgiske atmosfære som minner om Showa-perioden, eller Japans “gamledager”, og på mitt neste stopp ble jeg kjent med denne siden av byen. De sjarmerende shotengai-handlegatene foran togstasjonen er noe ganske annet enn Tokyos moderne shoppingdistrikter! Noen av butikkene har vært der i et halvt århundre, og det selges alt fra lokale snacks og fersk sjømat til artige suvenirer og tradisjonelt håndverk.
Jeg kunne ikke besøke Atami uten å ta turen innom stranda, så etter litt vindusshopping vendte jeg snuten mot berømte Sun Beach. Et kvarters gange senere fikk jeg øye på ruvende palmetrær og kjente frisk sjøluft — jeg var framme!
På godt og vondt er dette en bystrand, noe som forsterkes av de store høyblokkene som utgjør dens omgivelser. Likevel fikk jeg sansen for Sun Beach, med sin sjarmerende halvmåneform og gylne sand. Bølgene virket rolige, og selv i oktober — langt utenfor badesesongen — var det flere som vasset i vannkanten. Neste gang skal jeg komme om sommeren for å nyte strandlivet til det fulle!
Det er alltid tid for dessert 🍮
Maten er noe av det jeg elsker mest med Japan, og søtsaker er intet unntak. Jeg hadde hørt mye om Atamis puddinger servert i retro glassflasker, og måtte smake på dette før jeg kunne forlate byen.
På vei tilbake mot togstasjonen stoppet jeg derfor innom Atami Purin Cafe 2nd. Lokalet er utformet som et tradisjonelt japansk badehus fullt av illustrasjoner av capybaraer som vasker seg — kan det bli søtere? Kafeens spesialitet er nettopp pudding, og disse kommer i forskjellige smaker. Jeg gikk for klassikeren karamell, og kombinasjonen mellom den bittersøte sausen og myke puddingen var helt nydelig!
Følg lokalbefolkningens anbefalinger 🥟
Det er enkelt å komme seg rundt på Izu-halvøyas østkyst, og etter en 25-minutters togtur med spektakulær utsikt mot kysten hadde jeg nådd neste by på reisen — Ito! Jeg satte fra meg tingene mine på kveldens overnattingssted og kjente at tiden var inne for middag.
Etter hotellvertens anbefaling falt valget på en lokal izakaya kalt Kappore. Her spesialiserer de seg på sjømat, men selv for slike som meg som ikke er så stor fan av mat fra havet, fantes det typiske izakaya-retter å velge blant i stedet. Atmosfæren på Kappore var livlig, fullt av lokale innbyggere som hygget seg etter endt arbeidsdag!
Selv om menyen kun var på japansk og de ansatte ikke snakket så mye engelsk, så jeg at de hyggelige servitørene gjorde sitt ypperste for å kommunisere med utenlandske turister som ikke kunne japansk. Som (nesten) alltid i Japan kommer man langt med et smil og Google Translate!
Magisk stemning med lysdekorasjoner ✨
God og mett i magen, bestemte jeg meg for å besøke en av Itos hovedattraksjoner. Det tidligere ryokanet Tokaikan har i dag blitt gjort om til et museum for lokalhistorie, og er et majestetisk trebygg med billedskjønn beliggenhet like ved Ito-elven.
Etter solnedgang blir elven illuminert av vakkert dekorerte bambusrør med lys inni. Jeg nøt den magiske stemningen mens jeg spaserte tilbake til overnattingsstedet, hvor jeg avsluttet dagen med et bad i varme kilder før jeg krøp inn under futonen.
Tokaikan i bakgrunnen, opplyst av lanterner.
Vulkan i tåkehav 🌫️
Izu-halvøya er kjent for sin vakre natur, og planen for denne dagen var å se mer av den. Etter en unik onsen-opplevelse og et festmåltid til frokost, dro jeg derfor i retning av Mt. Omuro. Denne utdødde vulkanen sies å ligne på en risbolle snudd opp-ned på hodet, og har blitt et ikonisk landemerke i regionen. En populær aktivitet her er å ta stolheis opp fjellet og spasere rundt krateret mens man nyter panoramautsikten!
… Panoramautsikt kunne jeg imidlertid lete lenge etter, for halvveis under bussturen ble omverdenen dekket av et tykt lag tåke. Jeg hadde et lite håp om at det ville klarne opp etter hvert, men da bussen stoppet ved foten av vulkanen var det grått så langt øyet kunne se — med pøsregn som bonus. Det var bare å innse at slaget var tapt og at drømmen om å “bestige” Mt. Omuro ikke ville bli oppfylt denne gangen.
For å unngå at dette ble en total bomtur, bestemte jeg meg for å spise lunsj før jeg dro tilbake. Valget av restaurant var enkelt, da det kun fantes én i nærheten: Omuro Keishokudo. Her serverer de japanske settmåltider av den beste typen, nemlig til lav pris med høy kvalitet!
Skålen min med udonnudler kom med et utvalg småretter på siden, og ble etterfulgt av en kopp med matcha og dessert. Kontrasten mellom tåkeskuffelsen og det gode måltidet var stor, og sitter igjen som et av de mest minnerike øyeblikkene fra turen. Hell i uhell, kan man kanskje si!
For å komme tilbake til Ito stasjon tok jeg buss i ca. 40 minutter, og derfra fulgte jeg samme reiserute tilbake igjen til Tokyo. Mitt lille eventyr i Atami og Ito var over for denne gang — men jeg kommer nok hit igjen.
Et velsmakende måltid gjør underverker for humøret.
Hvordan komme til og reise rundt på Izu-halvøya 🚃
På grunn av sin nærhet til Tokyo er Izu-halvøya en populær feriedestinasjon blant hovedstadens innbyggere, men fortsatt ikke så mye besøkt av utenlandske turister. Det er det ingen grunn til, for kun tre kvarter med Tokaido-shinkansen og du er allerede framme i Atami!
Her kan man enkelt bytte til lokaltog for å reise videre mot Ito og nyte spektakulær utsikt mot kysten underveis. Nettverket med busser gjør det mulig å utforske enda mer av regionen – bare husk å sjekke rutetabellene nøye da det ikke nødvendigvis er så hyppige avganger.
Tradisjonell overnatting på Ito Onsen Yokikan ♨️
Hvor bør man bo på Izu-halvøya? Atami er en praktisk base med tanke på beliggenhet og livlighet, men denne gangen falt valget mitt på Ito. Her bodde jeg én natt på Yokikan, en tradisjonell ryokan med over 100 år gammel historie.
Tatami-gulv, futon og shoji-skyvedører. Man får en klassisk opplevelse på Yokikan!
Som en av Japanekspertens onsen-entusiaster er min desidert favorittdel av enhver ryokan-opplevelse de varme kildene. På Yokikan har de to innendørs bad av forskjellig størrelse, et for kvinner og et for menn. Disse roterer hver dag, slik at man har muligheten til å prøve begge to.
Yokikans store stolthet er imidlertid dets utendørs onsen med utsikt over havet og byen nedenfor. Det befinner seg i toppetasjen, og måten man kommer seg opp dit på er helt unik. Da må man nemlig kjøre med ryokanets egne, lille kabelvogn som går i en 45-graders vinkel opp fjellsiden. Dette var en artig opplevelse, og belønningen som ventet på toppen i form av et naturlig kildebad var prikken over i-en!
Etter et tidlig morgenbad avsluttet jeg oppholdet med en storslått frokost i kaiseki-stil som ble servert på rommet mitt. Måltidet var en fest for både øyne og mage med flere småretter enn jeg kunne telle, og ble dekket på av en vennlig vert. Dette er japansk omotenashi på sitt beste!
Den fineste kaiseki til frokost.
Izu — en naturskjønn getaway nær Tokyo 🏖️
Jeg håper at dette reisebrevet har gitt deg en smakebit av hva den vakre Izu-halvøya kan by på! Ønsker du en pause fra storbylivet i Tokyo, er veien kort til Atami og Ito – kanskje har du fått litt inspirasjon og vil ta turen innom på din neste Japan-reise? Vi hjelper deg gjerne med planleggingen!
Med beste hilsen,
Anne Trine
